Sommervedlikehold av kunstgressbaner

Etterhvert har alle blitt klar over at kunstgress krever et omfattende vedlikehold om banen skal holde en god kvalitet i opp til 10 år, som kreves før det gis spillemidler for bytte av dekke. Gjennom en omfattende kartlegging av vedlikeholdet på en rekke baner har jeg etterhvert dannet meg et bilde av hva som er riktig vedlikehold. Mitt syn deles nok ikke av alle leverandører og deres FDV'er, men det ligger en god del statistikk bak min påstand så jeg føler meg ganske sikker på at vi nærmer oss en riktig filosofi.

Regelmessig vedlikehold, hva er det? Jeg har vært på mange baner som er veldig flinke og gjør som FDV'n sier og børster jevnlig. Noen steder ligger det også mange kilo med ekstra vekt oppe på kosten. Hvorfor? Dette er etter min mening den beste måten å ødelegge en kunstgressbane på. Slike baner har ofte større slitasje kun med sommerdrift enn mange baner med full vinterdrift.
Bildet viser en enkel maskin for regelmessig vedlikehold som harver / løsgjør samtidig som den "børster, dvs, børsten er stilt over gresset slik at den kun "planerer" ut innfyllsmaterialet slik at det blir jevnt. Står man stille med maskinen ser man at børsten faktisk er stilt 6-8 mm over gummigranulaten.
På denne måten holdes banen jevnt myk og jevn uten å påføre fibrene unødvendig slitasje.

Riktig mengde innfyllsmateriale er sammen med det regelmessige vedlikeholdet den mest avgjørende faktoren for banens levetid. Det finnes dessverre alt for mange eksempler på baner som har blitt "ødelagte" på grunn av for lite innfyllsmateriale. En sesong med for lite gummi i banen er alt som skal til i noen tilfeller. På en moderne bane skal det kun være 15 mm "fritt strå", eller gress som stikker opp fra gummien. Dette for å gi fibrene god støtte slik at de ikke legger seg. I områder med stor slitasje som målgårder og straffeområder bør ikke lenden på fritt strå være mer enn 10 mm. For de som har vinterdrift, så vil mye av gummien forsvinne med brøyting. Dette må ses på som en del av regnestykket, og enten må det lages områder for å legge snøen på slik at man kan gjenbruke gummien, eller så må det budsjettere med 10 - 12 tonn i årlig etterfylling. (Det første er å anbefale med tanke på både økonomi og miljø.) Måling gjøres enklest med en "granulatmåler" men en meterstokk kan greit brukes. Problemet med meterstokken kommer når banen blir slitt og begynner å legge seg.

Hvordan skal vi da gjøre det?

Med regelmessig vedlikehold mener jeg en løsgjøring med harv samt en planering av gummien med en børste. Dette skal ikke gjøres for ofte, ca 1-2 ukers intervall. Det kan gjøres på følgende måter, det kommer an på hva slags utstyr du har.
Om du har en børste og en harv, som Rolugro Bristly Power eller lignende, skal det gjørs på følgende måte: kjør harven to ganger over banen i forskjellige retninger, kjør deretter børsten "lett" over banen for å jevne ut gummien. Må du kjøre mer enn en gang ligger børsten for hardt ned mot banen. De som kjører store børster på opp mot 4 meters bredde vil lett oppleve dette og derfor bør det monteres hjul på børsten for å avlaste trykket mot banen.
Har du en mer avansert maskin for regelmessig vedlikehold som SMG TurfCare TCA, SMG TurfTuner eller Hammer HB-240 som alle har både harv og børste kan det kjøres en gang pr uke med en overkjøring. Da vil harven sørge for at de øverste 10 - 12 mm blir løse og børsten bak planerer lett, slik at banen blir jevn. Kjører du en SMG TurfCare TCA eller lignende maskin vil den også rense overflaten for snusposer, løv, tyggis osv. Husk og variere retningen du kjører fra gang til gang.
Etterfylling av gummi må vurderes hver vår, om du har vinterdrift eller ikke. Noe gummi blir borte og det er viktig å opprettholde kun 15 mm med fritt strå. Et viktig tall å huske er at det kreves ca 24 tonn (et vogntog) med gummi for å øke innfyllshøyden med 10 mm. Er banen vinteråpen bør gummi etterfylles så tidlig på våren som mulig for å unngå unødig slitasje.
Når det gjelder kvalitet på gummien så er det forskjell på de forskjellig leverandørene. Det som er viktig er at du mottar så ren gummi som overhode mulig. Med renhet mener jeg at det er lite gummistøv i granulaten. Har du SBR (svart gummi) kan du se en del tekstilfiber i gummien. Er det en del av det så kan det være tegn på den dårlig kvalitet på granulaten.
I Norge er det kun lov å bruke SBR fra godkjente leverandører og de lager granulaten fra dekk, samlet inn fra noen få land i nordeuropa. I 2007 kom det miljøkrav til bildekk i Europa, noe som gjør at de ikke er kreftfremkallende eller farlige på noen annen måte. Disse kravene ble ytterligere skjerpet i 2010. Det vi ser nå er at gummi levert av de godkjente leverandørene i Norge er mindre skadelig enn leketøy levert fra lekebutikken.

Dyprensing er viktig får å opprettholde banens støtdempende egenskaper så vel som banens dreneringsevne. Gummi og fiber vil over tid slites og brytes ned stil små partikler. Gjennom lufte kommer det også mye finpartikler og organisk materiale som er viktig å fjerne for å opprettholde banens egenskaper. Problemet med finstoffet er at det blir med regnvannet ned i banen og bidrar til at sanden mister sin drenerende egenskap. Dette vi igjen gi problemer ved vinterdrift der is lett kan bygge seg opp ved skiftende værforhold. Mye finstoff i gummien vil også bidra til at den lettere komprimeres og banen vil raskere oppleves hard etter en løsgjøring. Bildet til venstre tok jeg tilbake i 2009. Det er tatt etter at jeg løftet dyprenseren fra banen for å se på forskjellen før og etter. De to stripene viser urenset og renset gummi, før og etter den har vært gjennom dyprensemaskinen. Som du ser i den ene stripen så er det mye forurensing i gummien, i dette tilfellet er det pollenstøv. Hadde bildet vært tatt på en innendørsbane ville det vært tilsvarende med tekstilfiber. Det er min klare anbefaling å dyprense banen 1 gang pr år fra år 2.